Mitt andre hjem

MAKES ME SMILE!

Jeg kan ikke beskrive hvor godt det har vært å ha en hel uke her i Oslo. Denne lille ferien var absolutt det jeg trengte etter jeg gikk i dvale tidligere i høst. Jeg føler meg så mye mer som meg selv når jeg er her. Byen pulserer i samme takt som meg og vekker meg fra vinterdvalen. Jeg fyller på energilageret ved å rusle opp og ned løkka i mine kjente og kjære gater med mine kjente og kjære butikker. Skulle byens rush føles litt for mye, trekker jeg meg tilbake på den gamle stamkafeen jeg pleide å sitte da jeg trengte å komme meg ut av kollektivet. Det er så rart å tenke på, for det føles som flere år siden jeg ruslet rundt i Sofienbergparken eller opp og ned Markveien. Men det har jo ikke gått så mye som ett år en gang siden jeg flyttet. Kanskje det er savnet som får måneder til å føles som år?

For det er jo ikke til å legge skjul på at livet i Bergen ble mer utfordrende enn jeg hadde sett for meg. Når man slipper alt man har og flytter på bare noen uker, er det ikke rart man ikke rekker å tenke gjennom alt. Jeg angrer ikke, det må jeg bare understreke. For det var én ting som var i Bergen som ikke kunne flyttes på. Den éne tingen som gjør hver dag i Bergen mer meningsfull enn flere år alene i Oslo. Det er en trygghet og et samhold jeg synes var for verdifullt til å kaste bort.

-Og hvem vet, kanskje det blir Oslo igjen en dag?

Ingen kommentarer Skjul

Skriv en ny kommentar

hits